Lucia
Da kristendommen kom til Sverrige, ble katolsk tro blandet med gamle nordiske tradisjoner. I norden har vintersolverv, altså årets lengste natt, vært forbundet med overtro og onde makter. Det var dagen lys og mørke kjempet om makten. I den julianske kalenderen var 13. desember vintersolverv.
Den katolske kirken, mest på Sicilia og i Italia, feiret sankt Lucia 13. desember. "Lucia" betyr "den lysende" etter det latinske ordet lux (lys), og passet bra inn med dagen der lyset skulle vinne over mørket. Dagen ble gjerne kalt "Lussi langnatt".
I tillegg til den lyse Lussi, eller Lucia, mente enkelte at det også fantes en mørk Lucia, vetten Lussi som drog på Lussireia. Om Lussi-natten skulle ingen arbeide og var det farlig å være ute for Lussi kunne komme kjørende eller ridende og ville straffe de som hadde somlet med julestellet og barn som ikke hadde vært snille. Enkelte mente at Lussi reiste med trollfølge og paralellen til Åsgårdsreia er tydelig. Lussi den mørke ble forbundet med Lucifer (djevelen).
Enkelte hadde som skikk at piken som var eldst på en gård kledde seg ut som Lucia, og gikk ut på tunet for å jage vekk alle de onde maktene. Hun gikk rundt huset, i stallen og fjøset samtidig som hun sang:
Lussinotte lange,
intet være bange.
Gud beskytte gård og grunn,
fisk i vann og fugl i lund.
Intet være bange,
Lussinotte lange
Luciaferingen anno 1862
I boken "One Year in Sweden" av Horace Marryat publisert i 1862 finner vi en god beskrivelse av røttene til Luciaferingen i Sverige. Nedenfor har vi oversatt Horace Marryat sin fortelling."13. desember – Lenge før daggry kom en jomfru, kledd i hvitt, med en krone av talglys rundt pannen, med kaffe til sengen min, sang en julesang, slik skikken er på St. Lucia-dagen i Wermland og i Nerike - i de to provinsene der denne tidlige kristne helgendagen fortsatt blir markert som en høytidsfest.
I flere dager før dette er hver kone opptatt med å tilberede pølser, skinke, egg, kaker, og alt annet, og når St. Lucia har servert morgendrikken, kommer hele familien ned for å spise frokost. Helgenen sitter ved festbordet, morgenens dronning - talg drypper på nesen og på håret hennes; og hvis måltidet varer lenge, må lyskronen hennes fornyes. Så, når frokosten over, går alle til sengs igjen.
I tidlige tider bar en kristen jente, Lucia (født på Sicilia), hver morgen lenge før daggry mat til de kristne som gjemt seg i huler nær den evige stad (Roma), for denne forbrytelsen led hun en martyrdød så forferdelig at vi ikke vil skive om det. Den mest uønskede av alle herskere, Erik XIV, ble født på St. Lucias morgen.
I Sverige er den 13. desember Luciadagen, St. Luciadagen, eller på engelsk St. Lucy. Det er begynnelsen på høytidsfeiringen deres. Også de lutherske danskene og nordmennene feirer denne dagen. ...
Historier om hennes mot ble brakt til Sverige av misjonærer hvor hun ble kjent som Luciabruden. Gamle mennesker sa at Luciabruden ville gå ut tidlig om morgenen for å bringe mat og drikke til de fattige. Hun hadde på seg hvite kapper og en lyskrone. Lucy, som det latinske lux, betyr lys. Under den gamle kalenderen var dagen hennes årets korteste.
Historien spilles ut i svenske hjem med den eldste datteren som spiller Luciabruden. Tidlig om morgenen den 13. desember tar hun med foreldrene et brett med søte safranboller og litt kaffe. Hun har på seg en hvit kjole og en krone av grønt, ofte laget av kristtorn. Hennes søstre og brødre kler seg i hvitt og følger henne. Jentene bærer tente lys og guttene bruker høye, spisse hatter og kalles «stjernegutter»."
Hvem skal bli min kjære?
Noen steder var det en skikk at piker kunne spørre Lucia om hvem de skulle gite seg med på Luciadagen. Ritualet varierte å kunne f.eks. innebære at pikene skulle stille seg foran et speil med et lys i hver hånd og si:Lucia, du klare –Gjorde de det riktig skulle de få se hvem de kom til å gifte seg med i speilet.
Si, vil du meg svare:
Hvis duk jeg skal breie,
hvis seng jeg skal reie,
hvem skal bli min kjære,
hvis barn skal jeg bære,
hvis arm skal jeg sove i ?