Julenek

Å mate fuglene i julen med et julenek av havre er en svært gammel tradisjon. En hengte gjerne ut julenek midtvinters eller på julaften, og så hang det der gjennom vinteren.

I boken "Christmas: Its Origin and Associations" av William Francis Dawson fra 1902 står det:

"En av de vakreste juleskikkene er den norske praksisen med å gi fuglene middag på juleaften. På morgenen første juledag i Skandinavia er hver gavl, port eller låvedør dekorert med et kornnek festet på toppen av en høy stang, hvorfra det er meningen at fuglene skal ha julemiddagen sin."

Noen steder ble det konkurranse om å få neket festet høyeste mulig. F.eks. i Adolph Tidemands maleri er julenek festet på toppen av stabburet.

Enkelte så på juleneket som et offer og mente at hvis hvis det kommer mange fugler vil en få en god avling neste år. Kom det en spurv i neket før det kom på plass var det et tegn på at det ville komme dødsfall. Spurven ble knyttet til den hedenske kornånden.

Juleneket skulle for noen være av det siste kornet som ble høstet. Gammel folketro innebar at kornets ånd trakk seg tilbake til den siste delen av åkeren som ble høstet. Det aller siste kornet ble derfor behandlet på en spesielle måte: Det ble laget korndukke, som skulle legemliggjøre kornånden, og såkake for å sikre av kornets ånd levde videre til neste år. Såkaken ble satt frem på julebordet og smulene fra såkaken ble strødd utover åkrene sammen med såkornet neste vår, for å bringe kornånden tilbake til jorden.

I førkristen tid trodde slaverne at sjelene til de døde gikk inn i fugler og at fuglene fløy de til himmelen. Så å mate fugler med korn om vinteren var en form for ofrer til forfedrene.