Julen kommer til Norge
De kristnes feiring av Jesus sin fødselsdag
De tidligste kirkebøkene, som er fra det 2. århundre, indikerer at de kristne feiret Jesus sin fødsel, men datoen for fødselen var det uenighet om og feiringen var ikke så utbredt.
På kirkemøtet i Nikea i år 325 bestemte en at 25. desember skulle regnes som Jesus sin fødselsdag. Biskop Augustin av Hippo, forklarte beslutningen om å velge datoen for vintersolverv på denne måten, i en preken på slutten av 300-tallet:
"Derfor er det at Han ble født på den dagen som er den korteste i våre jordiske beregninger, og fra hvilken de påfølgende dagene begynner å øke i lengde. Han som bøyde seg lavt og løftet oss opp, valgte derfor den korteste dagen, men også den hvorfra lyset begynner å øke." (oversatt til norsk).Et ennet eksempel er at i Julii krypten under Peterskirken i Vatikanet, som ble laget for Julius Tarpeianus og familein hans, er det en mosaikk fra slutten av 300-tallet som de fleste tolker som Jesus som Sol Invictus, altså en kombinasjon av de to. (Se bildet til høyre)
Kirkens strategi var altså å kristne de etablerte romerske tradisjonene. Feiringen av Jesus sin fødselsdag ble mer populær mellom år 350 og 360 da pave Liberius oppfordret til feiring.
Jólablót
Før kristendommen kom til Norge ble det, på midtvinterdagen, ifølge Snorre Sturlasson holdt midtvinterblot, eller jólablót. Midtvinterdagen kom første fullmåne etter vintersolverv, og ble ved innføringen av den julianske kalenderen standardisert til 12. januar.Ved blotene ble gjenstander, dyr, mat og drikke ofret til gudene og andre makter, for å styrke dem og bidra til å opprettholde balansen i verden. Guden Odin hadde kallenavnet Jólnir, og mye tyder på at han var midtpunktet for midtvintersfesten, som ble kalt jól.
I Ågrip, den eldste kjente norske kongesagaen fra rundt 1190, forklares det slik:
"Heidningane gjorde seg gjestebod, til ære for Odin, og Odin hev mange namn, han heiter Vidre, og han heiter Hår og Tridje og Jolne, og etter Jolne kalla dei det jol."Jól skulle holdes for et godt år, og man skulle drikke juleøl til gudenes minne. Jól kommer av det urgermansk ordet jehwlą som betyr festlighet og feiring.
Kristen jul?
Håkon Adalsteinsfostre (920–961), eller Håkon den gode, er kjent som Norges første kristne konge. Han var sønn av Harald Hårfagre og ble oppfostret hos kong Athelstan i England, derav Adalsteinsfostre. Kong Athelstan oppdrog Håkon som kristen.Håkon forsøkte å innfør kristendommen i Norge. Han bestemte at julen i Norge skulle begynne på samme tid som hos de kristne og at juleølet skulle signes til Kristus og Maria. I Gulatingsloven ble det innført en Kristendomsbolk, og i kapittel 6 stod det at:
"Ølet skal være brygget før allehelgensmesse på det seneste. Og ølet skal signes som takk til Kristus og hellige Marias for år og fred. Hvis ikke det blir gjort innen fristen, skal de bøte 3 øre til biskopen og brygge øl, selv om det blir senere." (modernisert norsk)Heller enn å signe ølet til Odin og Tor, skulle det da signes til Kristus og Maria. Håkon forsøke altså å bevare de gamle skikkene, men å avsette de gamle gudene. Han forbø offringen og lot de drikke til ære for Kristus og Maria.
I praksis var det en glidende overgang, og god kjennskap til kristendommen hadde nok ikke folket i Norge før på 1100-tallet. I diktet "King Olaf's Christmas" fra 1863 om Olaf Tryggvason (ca 960–999) beskiver Henry Wadsworth Longfellow det slik:
At Drontheim, Olaf the KingDagens norsk jul er en blanding av kristne og gamle nordiske tradisjoner.
Heard the bells of Yule-tide ring,
As he sat in his banquet hall,
Drinking the nut-brown ale,
With his bearded Berserks hale
And tall.
Three days his Yule-tide feasts
He held with Bishops and Priests,
And his horn filled up to the brim;
But the ale was never too strong,
Nor the Sagaman's tale too long,
For him.
O'er his drinking-horn, the sign
He made of the cross divine
As he drank, and muttered his prayers;
But the Berserks evermore
Made the sign of the Hammer of Thor
Over theirs.
Meny