Reven rasker over isen

«Reven rasker over isen» er en gammel sanglek med ukjent opphav. Sangen er omtalt i Olaus Rudbecks «Atlantica» fra 1679.

Som sanglek: I en stor ring (uten å holde hender) springer alle med klokken. På "damene" og på "sitter" neier alle eller pynter seg på håret. På "svinger" svinger alle seg rundt mot høyre. Håndverksyrker som skredderen, smeden, bekeren, feieren og skomakeren kan hermes.

Tekst

Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge damenes vise.

Og ser du damene hvor de går,
Og ser du damene hvor de går,
og hvor de sitter og hvor de står,
og hvor de svinger seg i valsen.

Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge herrenes vise.

Og ser du herrene hvor de går,
Og ser du herrene hvor de går,
og hvor de sitter og hvor de står,
og hvor de svinger seg i valsen.

Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge jentenes vise.

Og ser du jentene hvor de går,
Og ser du jentene hvor de går,
og hvor de sitter og hvor de står,
og hvor de svinger seg i valsen.

Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge guttenes vise.

Og ser du guttene hvor de går,
Og ser du guttene hvor de går,
og hvor de sitter og hvor de står,
og hvor de svinger seg i valsen.

Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov
å synge skreddernes vise.

Og ser du skredderne hvor de går,
Og ser du skredderne hvor de går,
og hvor de sitter og hvor de står,
og hvor de svinger seg i valsen.